Kjære trofaste leserskare (!)

På tide med litt skriblerier! En stund siden sist ettersom jeg har vært pc-løs en periode. Etter å ha strevet noen uker med en viktig oppgave var det fantastisk flott å måtte begynne helt på nytt igjen - et par dager før innleveringsfristen. Så husk å ta back-up!

Ellers nærmer eksamen seg med stormskritt. Undervisningen er ferdig for semesteret, og det er ikke mer enn en liten uke før det braker løs. Deretter går det slag i slag fram til 17. november, hvoretter overlevelse av første semester skal feires med brask og bram. Hvordan man overlever fire relativt omfattende eksamener på en uke gjenstår riktig nok å se.

Været gjør det for øyeblikket vanskelig for en nordisk sjel å sitte inne og svette over kontraktsrett og regresjonsanalyse, men det er lyse strender i enden av tunnelen. Og hvordan er været der hjemme? Blåser godt ja? Litt regn kanskje? Hirrhirr (fornøyd latter).

I dag morges hadde jeg forøvrig en interessant opplevelse. Satt ute bak huset og inntok en sen frokost da jeg skimtet et hode stikkende ut av en busk ca. 2 meter fra meg. Det så ut som en massiv slange, så jeg trakk meg forsiktig unna (og sprang inn etter kameraet for å dokumentere dramaet). Plutselig bykset udyret fram, men det var ei en slange. Eller på en måte, men med bein. Jeg hev mine bein over skuldrene (det skal sies at jeg realistisk sett ikke har evnen til å hive en eneste tå over skuldrene, men visse kunstneriske friheter må man tillate seg), og bykset selv i motsatt retning. Vel inne bak tykke murer ventet jeg et sekund for å roe hjertet. Deretter jaget jeg udyret som Steve Irwin på speed. En monsterfirfirsle! Blue tongue lizard, for å være nøyaktig.

Ikke nok med at krypdyrene her er skumle. Til og med fugler må man passe seg for! Nærmere bestemt magpies (usikker på norsk oversettelse). På denne tiden av året "swooper" de nemlig mennesker. Det vil si at de tar fart, sikter, og kjører klørne i deg til bloded pipler ut av skallen. Det henger faktisk skilt med "Warning! Swooping Birds. You should wear a hat or an open umbrella etc." på steder der man vet ondsinnede fugler holder til. Skal prøve å dokumentere fenomenet for alle tvilende.

Har også vært en tur i Sydney. Kjørte opp med en kamerat og var der en langhelg. Bodde ca. 50 meter fra en av verdens mest kjente strender, Bondi Beach. Rimelig suverent. Fikk gjort turist sakene; Opera House, Harbour Bridge osv. Var også på fotballkamp og på hesteveddeløp på Royal Randwick. Folk tar på seg finstasen, og de fleste går der nok mer for å bli sett enn å se på hestene, men like fullt en interessant opplevelse.

Litt praktisk informasjon. Sånn ca. 7 desember hopper jeg på et fly i retning gamlelandet. Blir hjemme til over jul. For en interessant opplevelse det skal bli å reise fra høysommer til midtvinter!

Det var det hele for denne gang, trenger søvn. Håper ting går bra med alt og alle der hjemme, send meg gjerne en mail og fortell! Strever litt med å få lastet opp bilder av en eller annen grunn, men skal få det gjort når jeg har litt tid.

Kom over dette sitatet, syntes det var ganske treffende:


"Filosofien er egentlig hjemlengsel, en trang til å føle seg hjemme overalt."


- Novalis (1772 - 1801)

Nokre bileter..

I dag har jeg innledet strand-sesongen med en dag på surf beach i Batemans Bay. Koselig lite sted med hyggelige folk, god sjømat - og lange strender!

Ellers har jeg  fått ut fingeren og lastet opp diverse bilder. Enjoy!

                                                                     Her bor jeg!                                                                  

                                                                    Bak huset.        

                                                   Nathan, én av to jeg deler huset med.

                                                                     Nathan igjen.

                                                To av sånn ca. seks nordmenn ved ANU.

                                          Gikk meg en morgentur rundt Lake Burley-Griffin,

                                          innsjøen Canberra er bygget rundt. (Nasjonalbiblioteket på andre siden).

                                                Australias største fontene + sol = regnbue.

                                                     The National Carillion, et slags instrument bestående av 53 bjeller.

Boardwalk.

Bjella.

Parlamentet. 

Vår.

Batemans Bay, ca 1,5 times kjøring fra Canberra.

Herlig å se havet igjen.

Festlige dyr.

 

Om gravlaks og laurbær

Da var det på tide med litt skriblerier igjen. Canberra står nå i blomst, og gradestokken kryper sakte men sikkert oppover. Sitter fortsatt stort sett fordypet i jussens fantastiske verden eller regner statistikk med stor innlevelse. Heldigvis er det nå bare en uke til vårferien. Må nok bruke brorparten av ferien til å jobbe med oppgaver, men det blir nok i alle fall en tur til Sydney og kanskje noen surfe-timer på Seven-Mile Beach. 

Ellers hadde vi - de seks norske studentene ved ANU - vår første norgeskveld for et par dager siden. På menyen sto en saftig ribbe med overraskende sprø  svor. Tror Ingrid Espelid hadde vært stolt. Videre snakker vi gravlaks og eggerøre. Det skal sies at laksen var dansk, men overbeviste om at den sikkert var tyvfisket i norske farvann, nøt vi den i ærefrykt. Vi hadde også en rar paté som var det nærmeste vi kom god, gammeldags leverpostei. Til dessert var det melkesjokolade-overtrukne jordbær. Skillingsboller og skoleboller akkompagnerte kaffen. Flott.

Som sagt blir det varmere i været, og følgelig oppholder vi oss mer ute. Det er bare ett problem. Australia er fullt av småkryp. Småkryp som dreper. I tillegg til hai, er havet saturert med små blekkspruter, maneter og steinfisk. Hva har de til felles? Er du uheldig å komme borti en, sliter du. Så en dokumentar om Australias farligste skapninger og er en smule skeptisk til surfeturen. I tillegg er det jo ikke til å stikke under en stol av 21 av de 25 giftigste slangene i verden lever her. For ikke å nevne verdens giftigste edderkopp, the Sydney Funnelback. Fasinerende. Jeg holder meg innendørs.

Her er ukens sitat:

"Den som hviler på sine laurbær, har plassert dem på feil sted."

- Mao Zedong (1893 - 1976)

Kort oppdatering!

Det lakker mot vår i Canberra. Lukten av bitter eukalyptus og barbeque-saus er en kjærkommen forandring fra svette forelesningssaler. Det lille sosiale livet jeg nevnte er blitt ytterligere redusert, ettersom én innlevering følger en annen. For øyeblikket jobber jeg med en analyse av en rettssak som omhandler noe så fantasisk spennende som én parts rett til å utvinne nikkel fra en gruve som nevnte part leier fra en annen part. Dette i tillegg til innleveringer i to andre fag, pluss en midterm-eksamen om to ukers tid. Men la oss ikke fokusere på det negative. Om ikke så altfor lenge er det vårferie, sol og strender. Optimismen leve!

I ekte Bjaanes-stil har jeg, med letthet, mistet mobiltelefon såvel som bankkort. Det er slikt som gir tilværelsen en ekstra piff. Alt er ikke ment å gå på skinner. Visste dere forresten at pinnsvin flyter?

Ellers er det påfallende hvor nasjonalistisk man blir på fremmed jord. Kjøper bare ekte norsk Jarlsberg ost, fra Tine selvfølgelig. Ser også at de reklamerer for "Norwegian formula handcreme" på TV. Er ikke tvil om hvilken krem jeg kommer til å kjøpe om jeg en urovekkende dag skulle våkne opp med hender rynkete som dadler. I disse OL-tider prøver jeg også å få med meg alt som har en nordmann (eller heter det nordperson nå? Den diskusjonen en annen gang), med i konkurransen. Måtte det være håndball eller leirdueskyting. Jubelen stod i taket de to sekundene det norske flagget vaiet under åpningseremonien.

Overdrivelser til side, må si at jeg har funnet meg godt til rette i Australia. Får ikke helt til aksenten enda, men jobber med saken. Er flott å kunne gå ut uten en paraply under armen. Ikke noe negativt mot Bergen, men forandring fryder. Ellers er det egentlig ikke så utrolig mye nytt siden sist, har kommet inn i hverdags-rytmen og begynt å spille fotball for Belconnen United, så får i alle fall litt avbrekk fra studiene der.

Nå er det sent, og tastene begynner å gli over i hverandre. Antakeligvis et ominøst tegn, som burde tas til etteretning. Avslutter dette lille innlegget med et gammelt kinesisk ordtak:


"Hvis du vil ha hare til middag, nytter det lite å sitte og vente på at den skal løpe på et tre og falle død om."

Ærede lesere,

Velkommen skal dere være til dette forsøket på å formidle min hverdag fra den sørlige halvkule. Her vil jeg søke å skape fryd - dog kanskje noen tårer - i de tusen hjem mellom bakkar og berg utmed havet hvor nordmannen heve fenge sin heim, og hvor hanen stend på stabburshella.

Etter flerfoldige timer i luften, fra Stavanger til Stockholm til Beijing til Shanghai til Sydney, og etter å ha fortært kinesisk flymat én gang for meget, landet jeg omsider i Canberra (uttales Kambra, red anm.). Hovedstaden i dette forjettede land, og staden der jeg skal tilbringe brorparten av 20-årene. "Det var nok godt og varmt", tenker dere kanskje. Nei, det var det ikke. Her er det midtvinters, for ikke å nevne at Canberra innehar den noe tvilsomme æren å være Australias kaldeste by. Heldigvis er vinteren kort. Ettersom jeg ikke hadde ordnet så mye på forhånd, tilbrakte jeg min første uke på et hostell der jeg delte rom med tre snorkende, for ikke å si hvesende, backpackere. Hvilken flott opplevelse det var. Det var også en del spenning knyttet til visum og papirer fra universitet, men heldigvis ordnet det seg ganske raskt. Til mammas store fortvilelse (Kommer på norges-ferie til jul, slapp av.).

For de som lurer, studerer jeg ved The Australian National University (www.anu.edu.au), som er regnet for å være det mest prestisjetunge universitet på den sørlige halvkule. Jeg tar en double-degree, dvs. at jeg får en grad i Commerce (økonomi, finans & business), og en i Law (jus). Tanken er å spesialiere meg på internasjonal rett. Etter vel en uke kan jeg si så mye som at arbeidsmengden er overveldende, og mitt sosiale liv kommer til å være kraftig redusert mens semesteret pågår. Flott.

For circa en uke siden flyttet jeg inn i mitt nye rede, som jeg så langt er veldig fornøyd med. Ikke minst er det en opplevelse å treffe på streifende kenguruer hver dag på vei hjem fra skolen. De regnes visst nok for å være litt av en pest i området, noe jeg finner underlig. Flotte skapninger.

Canberra har en ganske interessant historie, og det er en by som er designet helt fra bunnen av, av en amerikansk arkitekt ved navn Walter Burley Griffin. Byen er sete for Australias politiske liv, og 3/4 av alle du treffer i gatene går i dress og jobber i Department of... eller Bank of... Her finner du også en bråte av museer og monumenter, og utrolig mye fasinerende arkitektur. Ta gjerne et søk på internett. Og kom på besøk.

Dette var alt jeg fikk tid til for denne gang, men skal prøve å holde dere oppdatert framover. Har også planer om å få lastet opp litt bilder for de som ikke gidder å lese mine "flotte" skildringer! Her diskrimineres det ei. Håper alt er vel med alle kjente i det varme nord. Takk og farvel for denne gang.