En akt i tre deler

Da var jeg tilbake fra min lille ekskursjon til Nord-Queensland. For øyeblikket sitter jeg og svetter i 38 graders varme, med hodet tett inntil vifta og føttene i kaldt vann. Air-condition enheten streiker selvfølgelig nå når vi har hetebølge og understreker Murphys lov: alt som kan gå galt, går nødvendigvis galt.

Airlie Beach/Whitsunday Islands

Turen min startet med fly fra Canberra via Brisbane til den lille flystripa Proserpine på Whitsunday-kysten. For å si det slik, flyplassen var så liten at bagasjen ble overrekt oss utendørs. Dette området, og resten av nordlige Queensland, ligger i tropene. Det første som møter deg er den trykkende, slimete fuktigheten som gjør at t-skjorten er gjennomvåt på fem minutter. Fra flyplassen busset jeg til lille Airlie Beach som fungerer som "gateway" til Whitsunday-øygruppen. I Airlie befinner alt seg innenfor ca. 400 meter, og det er ikke mye annet å gjøre enn å ligge på stranda og å spise fish & chips.

Etter en natt i Airlie mønstret jeg på seilbåten Hammer sammen med 20 andre backpackere. Hammer er en såkalt race-yacht som har deltatt i flere seilaser, der i blant Sydney - Hobart. Turen skulle ta to dager og en natt, og ta oss til steder i Whitsunday Islands. Øygruppen består av 74 øyer, de fleste navngitt av Captain Cook. De fleste øyene er i dag nasjonalparker, og kun 2-3 av øyene er bebodde. Dette gjør at man fortsatt kan finne øde, bortgjemte perler og et rikt dyreliv. Etter å ha seilt i solsteiken et par timer kom vi til Whitsunday Island, som er den største av øyene. Her finner vi blant annet Whitehaven Beach, som ofte nevnes blant verdens vakreste strender. Det som er spesielt med stranden er at sanden består av 100% silica, noe som gjør den kritthvit og så ren at man kan bruke den til å pusse tennene med. For å svømme må man riktignok bruke våtdrakt, ettersom to av verdens giftigste maneter (box jellyfish og irukandji) finnes i området. Dette gjelder for hele Nord-Queensland i månedene november - mai. Vi hadde Whitehaven helt for oss selv, og kunne nyte noen drømmetimer bare forstyrret av skilpadder og diverse skumle insekter. På vei tilbake til båten traff vi også på en svær monitor-lizard, en interessant opplevelse. Neste dag tok båten oss til diverse steder der det var fint å snorkle. Et annet høydepunkt fra seilturen var da vi traff på en gruppe delfiner. Noen av dem kom helt bort til båten, til jubel fra eventyrhungrige europeere. Med føttene vel plantet på land igjen tilbrakte jeg en natt til i Airlie før turen gikk videre.

Townsville/Magnetic Island

Etter en femtimers busstur gjennom endeløse sukkerrørsplantasjer rullet bussen inn i Townsville. Det som gjør en busstur i Australia forskjellig fra en busstur i Norge, er at her snakker man med alle. Har hørt mang en god historie av reisende, eller lokale, på busser rundt forbi. Digresjon til side. Townsville er den største byen nord i Queensland. Det er også den raskest voksende byen i Australia, noe som er forståelig. Ble fortalt at mange som reiser i området ender opp med å bli boende. Området er også det mest solfylte i Australia, med ca. 320 soldager i året. Ikke akkurat Bergen. For øyeblikket er det derimot regntid, og dere har sikkert fått med dere at mesteparten av tropiske Australia er oversvømmet, og at krokodillene flyter fritt. Hadde et døgn i Townsville før jeg tok fergen over til Magnetic Island.

Øya ligger ca. 20 minutter utenfor Townsville, og ble navngitt av Captain Cook. Angivelig fikk den navnet fordi Cook hadde problemer med kompasset da han seilte rundt øya. Det er ikke mange fastboende her, ettersom mesteparten av øya er nasjonalpark viet blant annet til koalabjørner. Jeg bodde i en bungalow i Koala Village, der jeg sov med firfirsler og maur. Spesielt, men en del av opplevelsen. Den første dagen brukte jeg på en lang tur i skog og mark og fjell, sammen med en amerikansk pensjonist som var i Australia for å lære mer om bier. Biene dør visst ut i USA, så Doug reiste verden rundt for å lære hvordan andre land unnslapp problemet. Ved enkelte av utsiktspunktene ble han så inspirert at han begynte å dikte, og ved en anledning sa han til meg at nå var det på tide at vi gikk barbeint. Så slik endte jeg opp med å gå barbeint store deler av turen. På denne turen så jeg også min første ville koalabjørn. Sløve skapninger som sitter i tretoppene og tygger eukalyptusblader. Fordi bladene er meget energifattige, kan koalaen sove så mye som 18 timer i døgnet.

Dag to på Magnetic Island tilbrakte jeg i et sanctuary/reservat der en biolog fortalte oss om det lokale dyre- og fuglelivet, og vi fikk nærkontakt med slanger, krokodiller, koalaer med mer. Meget interessant. Dette var også Australias nasjonaldag, så om kvelden var jeg med på diverse ur-australske aktiviteter.

Dag tre leiet jeg snorke-utstyr og begynte å labbe rundt øya. På veien ble jeg plukket opp av to irske backpackere i en jeep, og sammen med de kjørte jeg rundt fra bukt til bukt og snorklet på diverse rev. Så alt fra sjøslanger til fargerike fisk og rokker. Alt i alt hadde jeg et flott opphold på Magnetic Island, og ble kjent med mange interessante mennesker.

Cairns/Port Douglas

Så var det ombord på bussen igjen. Selvom Townsville og Cairns er forholdsvis nær hverandre på kartet, tar bussen over seks timer. Cairns er en veldig turistifisert by, og planen var å reise rett videre til Port Douglas. Det gikk derimot ingen busser videre når jeg ankom Cairns, så da ble det en natt der før jeg tok bussen videre nordover neste morgen. Bussen til Port Douglas går langs kysten på Cook Highway, og er i seg selv en flott tur. Sjåføren var også veldig ivrig på å fortelle historier om alt og alle vi passerte. Port Douglas er en småby helt nord i Queensland, og er nokså enestående ettersom to forskjellige verdensarv-områder møtes her. På land ligger Daintree-regnskogen, som faktisk er verdens eldste regnskog, og utenfor kysten finner man verdens største korallrev, Great Barrier Reef.

Jeg bestemte meg for å bruke en dag i regnskogen, og en dag på korallrevet. Etter anbefaling tok jeg som eneste passasjer en buss opp til Mossman Gorge. Jeg trasket langs Mossman-elven og inn i den tette regnskogen. Skogen var originalt tilholdssted for en aboriginer-stamme, og langs stiene var det skilt som fortalte hvordan aboriginerne levde her. Meget interessant. For to år siden ble faktisk skogen gikk tilbake til aboriginerne som en del av the Native Title Act. Gjennom Native Title kan aboriginere kreve tilbake landområder, så sant de kan bevise at deres forfedre var fast bosatt i området. Ikke så lett ettersom de fleste levde som nomader, og ingen hadde "eierett" på land.. Jeg hadde uansett en flott tur. Ikke minst var det utrolig herlig å avkjøle seg i kilder og elver langs stiene (stolte på bussjåføren som sa at det ikke var krokodiller i elvene).

Neste dag ble jeg, og en inder jeg delte rom med, med en båt som tok folk ut til det ytre korallrevet. Dette var nok kanskje turens høydepunkt. Vel ute på revet fikk vi snorkle fritt rundt, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor revet er verdensarv-listet. Sjøen er lyseblå og sikten er helt utrolig. Korallene er fantastisk fargerike, og revets økosystem innehar det største artsmangfoldet på kloden. Jeg svømte blant papegøye og klovnefisk, og masser av fargesprakende og merkelige fisk jeg ikke kan navnet på. Noen er svære som fy, og svømmer helt bort til deg. Vi traff også på haier og havskilpadder som kan bli hele 150 år gamle. Det er vanskelig å forklare hvor flott Great Barrier Reef er, det er en av de plassene som bare må oppleves - i alle fall én gang i livet. Koraller er levende organismer som kan bruke hundrevis av år på å utvikle seg. Revet er derfor fredet, og det er straffbart å stå på eller berøre korallene. Så det gjelder å holde seg flytende.

Dagen etterpå gikk flyturen tilbake fra Cairns til Canberra. Og det i grevens tid. Samme dag satte nemlig monsunregnet inn for fullt, og hadde jeg ventet en dag eller to hadde jeg vært strandet i uværet. På denne tiden av året er det nemlig vanlig med mosunregn og sykloner i tropiske nord-Queensland.

Alt i alt har jeg hatt en flott tur. Nå har jeg ca. to uker til å slappe av hjemme før semesteret begynner. Det er meldt nok en varm helg med temperaturer rundt 40 grader, men i neste uke skal det visst bli kjøligere. En etterlengtet forandring for mang en solbrent kropp.

Bilder fra turen blir lastet opp i løpet av den neste timen!